Bærbare eller stajonære pc-er?

Først vil jeg si takk til medstudenter for tilbakemeldinger på innleggene nedenfor.

Så til spørsmålet:
Hva er best - bæbare eller stasjonære pc-er til elevene?

Jeg skal om en stund være med å innføre bærbare pc-er til elevene på 8. trinn, og har med interesse lest (på nytt) artikkelen (eller resultatene av undersøkelsen) til Kjell Atle Halvorsen "Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom" (2010). Vi fikk presentert noen av resultatene fra undersøkelsen på forrige samling ved NTNU.

Kjell Atle har sett på hvordan lærerne oppfatter innføring av bærbare datamaskiner til elever i videregående skole (Nord-Trøndelag). Jeg går ut fra at utfordringene er like store i en 8.-klasse. Mitt spørsmål er da: Hvorfor bærbare datamaskiner? Hvorfor ikke satse på stasjonære maskiner til alle elevene i klasserommet (hvis det er plass til dem - og det forutsetter jeg)? Hva er fordelen med en bærbar i forhold til en stasjonær i selve klasserommet? Jeg skjønner at mobiliteten spiller inn, men deling av data kan i dag gjøres på mange måter. Er utfordringene med bærbare maskiner så stor at en bør satse på stasjonære?

I klasserommet til den klassen jeg refererer til har vi et amfi hvor vi samler alle elevene til felles oppstart, samtaler, diskusjoner, oppsummeringer osv. Elevene har i tillegg arbeidsplasser i klasserommet. I amfiet gjelder noen regler - klasseromsregler. Ved arbeidsplassene gjelder andre regler. Disse reglene er med å strukturere aktivitetene i klasserommet. Dette handler om klasseledelse, og det er enklere for elevene å forholde seg til de regler som gjelder dersom det på de forskjellige fysiske stedene i klasserommet er avtalt hva som gjelder. Det er ikke slik at det plutselig er lov å begynne å diskutere høylytt ved arbeidsplassene. Jeg tenker at det vil være lettere å håndheve visse regler i forhold til bruk av datamaskiner dersom disse ikke kan dras  med over alt i klasserommet. Samtidig tenker jeg at det legger noen begrensninger på bruken. Men jeg må si at jeg blir litt betenkt når så mange lærere (i undersøkelsen til sammen 552) gir negative tilbakemeldinger på innføring av bærbare datamaskiner for elevene... Noen ser også fordeler, men det er mindretallet.

Kjell Atle peker på to faktorer som spiller inn i forhold til lærernes negative svar: lærernes kompetanse og klasseromsledelse. Kan stasjonære pc-er løse noe av klassroms-ledelses-problematikken?

Web-tekster - en utfordring for de "svake" elevene

Å lese en tekst på internett kan være mer utfordrende enn å lese en artikkel eller en tekst i en lærebok. Det slår Strømsø og Bråten fast i artikkelen "Lesing av "Web-tekster" hentet fra Norsk Pedagogisk tidsskrift 3/2006.

De trekker her frem tre felter der web-teksten utfordrer mer enn en konvensjonell, lineær fagtekst:
1) Web-tekster er ikke fysisk begrensede. Det kreves større ferdigheter av leseren for å navigere gjennom teksten.
2) Det er vanskeligere å få tak i informasjon om kilde – forfatter, type publikasjon, sjanger osv. i en web-basert tekst. Slike parametere er med på å hjelpe leseren til å forstå teksten.
3) Det er vanskeligere å skape sammenheng i en web-basert tekst. Denne er gjerne knyttet sammen av flere hyperlinker.

Mine tanker går på en lørdags morgen til de svake leserne som allerede strever med å forstå og få tak i innholdet i en "vanlig" fagtekst i en lærebok.

Hvilke muligheter har vi i skolen for å tilrettelegge og hjelpe de svakeste leserne til å
a) lese en web-basert tekst
b) kunne søke og velge ut det som er relevant
c) kunne vurdere og være kritisk til de kildene som en finner?

Hvordan løser vi dette?

Wikipedia - mer enn et nettleksikon?

I artikkelen "Pedagogisk bruk av wikipedia" av Mona K. Solvoll (Digital kompetanse nr. 3/2008 s.222-231) trekker hun frem tre punkter som argumenter for å ta i bruk Wikipedia i større utstrekning i undervisningen. Selv om artikkelen er to og et halvt år gammel tenker jeg Solvolls argument for å publisere den er aktuell også i dag. Hennes oppfatning av hvorfor lærere (og elever) ikke bruker Wikipedia i så stor utstrekning vil jeg oppsummere slik: For det første en skepsis mot å bruke et nettleksikon som ikke er kvalitetssikret i et fagmiljø, og for det andre mangel på kunnskap hos brukerne (eller de som velger å ikke bruke wikipedia).

De tre argumentene til Solvoll for å ta i bruk leksikonet i større grad er:
1) Som informasjonsressurs innenfor et kildekritisk perspektiv.
2) Et sted hvor elever eller studenter kan publisere kunnskap (eller bidra med egne fagtekster).
3) Som et interaktivt samarbeidsforum.

Jeg skal ikke her gjengi hvordan Solvoll beskriver disse tre feltene, men ønsker å stille spørsmålet: Er skepsis – kall det gjerne "teknologivegring" eller lignende – og mangel på kunnskap og innsikt en hovedfaktor til at ressurser som Wikipedia ikke blir tatt i bruk i større grad i skolen?

Er det slik at dersom en bare kan overbevise lærerne om at "dette er bra" og samtidig bidra til at de får tilstrekkelig kunnskap om denne ressursen, så er alt løst? Eller...

Pedagogisk bruk av IKT i undervisningen

Bruk av IKT i alle fag er et krav i læreplanen (L06). Det beskrives som "å kunne bruke digitale verktøy...". Dette er lettere i noen fag enn i andre. Læreplanen legger også forskjellige forventninger til bruk av digitale verktøy i de forskjellige fagene.

Jeg mener at det viktigste for å lykkes med bruk av digitale verktøy i skolen er lærernes holdning og kompetanse til bruk av denne typen verktøy. Hvordan kan en utvikle en skolekultur der IKT benyttes pedagogisk på en god og innovativ måte?