Å lese en tekst på internett kan være mer utfordrende enn å lese en artikkel eller en tekst i en lærebok. Det slår Strømsø og Bråten fast i artikkelen "Lesing av "Web-tekster" hentet fra Norsk Pedagogisk tidsskrift 3/2006.
De trekker her frem tre felter der web-teksten utfordrer mer enn en konvensjonell, lineær fagtekst:
1) Web-tekster er ikke fysisk begrensede. Det kreves større ferdigheter av leseren for å navigere gjennom teksten.
2) Det er vanskeligere å få tak i informasjon om kilde – forfatter, type publikasjon, sjanger osv. i en web-basert tekst. Slike parametere er med på å hjelpe leseren til å forstå teksten.
3) Det er vanskeligere å skape sammenheng i en web-basert tekst. Denne er gjerne knyttet sammen av flere hyperlinker.
Mine tanker går på en lørdags morgen til de svake leserne som allerede strever med å forstå og få tak i innholdet i en "vanlig" fagtekst i en lærebok.
Hvilke muligheter har vi i skolen for å tilrettelegge og hjelpe de svakeste leserne til å
a) lese en web-basert tekst
b) kunne søke og velge ut det som er relevant
c) kunne vurdere og være kritisk til de kildene som en finner?
Hvordan løser vi dette?
Tobias, du spør mer enn ti vise kan svare:-)
SvarSlettMen la meg nå forsøke å gi minst et tips til pkt a):
Det eksisterer i dag programvare (f.eks. e-lector) som kan avhjelpe med å strippe bort alt annet enn selve teksten fra web. Leseren bruker en av funksjonsknappene (default F11) for å åpne den ønskede webteksten i leseprogrammet (som fra før er innstillt etter brukerens behov og ønsker). Du finner mer om e-lector her: www.elector.com/nor
Jeg vil også tro at det i fremtiden vil komme flere og flere nettsider der en kan få lest opp teksten (selv om kanskje det ikke alltid vil gjøre det enklere å trekke ut meningen).
Håper andre kan hjelpe deg med b) og c)
God helg:-)
Just for the record, linken er
SvarSlettwww.e-lector.com/nor
Lærte noe nytt av Evas (og Mixmasters!) kommentar. Tobias sine punkt b og c er nok mer komplisert. Slikt kan ikke løses med raske håndgrep. Det krever faglig innsikt, vurderingsevne og dømmekraft - som trenes over lang tid.
SvarSlettTobias, jeg har tenkt og fundert litt på din b) og c), og tenker at følgende tips i alle fall kan være med å hjelpe til på c).
SvarSlettPå Astrid's blogg, finner du et innlegg som går på Wikipedia og skolen (Astrid viser til Mona Solvoll).
Kunne elever, som har vansker, fått muligheten til å se at Wikipedia er et leksikon som har har mange bidragsytere - og at også dem i realiteten kan legge ut tekster. Det kan i alle fall være en tankevekker i forhold til kildekritikk.
Samtidig tror jeg at de også kunne fått sett en artikkel på Wikipedia som kanskje ikke helt holder mål (lærer må selvsagt ha klar artikkelen på forhånd), samtidig som de hadde sett på hva andre profesjonelle leksika sa om emnet (lærer plukket ut på forhånd).
Nå vil vi jo selvsagt ikke at elevene skal forkaste hele Wikipedia som brukbar kilde - for det er jo langt fra sannheten.
Så da bør en i neste økt sammenlignet en artikkel som virkelig holder mål, og som gir bedre og mer oppdatert informasjon om et emne enn det "trege", profesjonelle leksika gir.
Hei igjen, Tobias!
SvarSlettI min søken etter å kunne kommentere gruppas blogger, fant jeg ut at jeg ville lese Solvolds artikkel i kompendiet vårt (side 161-170). Da fant jeg følgende som jeg vil sitere til deg:
"Sammenlignet med andre informasjonskilder, gjør Wikipedia til en viss grad leserne oppmerksomme på egne svakheter. Mange artikler er merket med "kort og mangelfull" eller "denne artikkelens objektivitet er omstridt" eller "denne artikkelen trenger opprydning for å nå en høyrere standard". Slike merkelapper vil kunne hjelpe studentene til å utvikle sin kritiske sans og kvalitetssikre sin egen innhenting av informasjon" (Solvold, side 162 i komp.)